Psykologiens forskningsmetoder * Frode Svartdal * Bergen: Fagbokforlaget 2009

    Kapittel 10

    Beskrivelse og analyse av data

    · STATISTISKE ANALYSER PÅ DATAMASKINEN
· GRAFISK FREMSTILLING
· MÅL PÅ SENTRALTENDENS OG VARIABILITET I DATA
· KORRELASJON
· NOEN VIKTIGE SPØRSMÅL OM KORRELASJON
· BESKRIVELSER AV RESULTATER: FEIL OG MISBRUK
    Data innhentet i et forskningsprosjekt har sjelden mening i seg selv. Først når dataene er systematisert og analysert, kan de besvare forskningsspørsmålet. Har forskeren samlet inn kvalitative data, vil analysene kunne innebære koding og innholdsanalyse av tekst, samtale eller video (se kap. 5). Har forskeren samlet inn kvantitative data, vil analysene innebære en oppsummering av skårer i en statistikk (for eksempel gjennomsnitt), tabeller og grafer. I mange undersøkelser vil dataene være både kvalitative og kvantitative, slik at begge former for dataanalyser er aktuelle. I dette kapitlet konsentrerer vi oss om kvantitative dataanalyser.

        Et hovedpoeng med kvantitative dataanalyser er at kompleks informasjon reduseres til en forenklet beskrivelse, enten det nå er i form av tall, tabeller eller grafer. Noen former for statistikk er velkjente fra dagliglivet. For eksempel er gjennomsnittet en ofte brukt statistikk. Gjennomsnittet (summen av en rekke verdier delt på antallet verdier) gir et forenklet uttrykk for en gruppe tall, som for eksempel gjennomsnittskarakteren 2,33 for enkeltkarakterene i en skoleklasse. Dette statistiske målet er nyttig i mange sammenhenger hvor vi skal karakterisere det «typiske» ved en rekke enkeltskårer. Statistikk brukt på denne måten kalles beskrivende statistikk.

        Andre statistiske prosedyrer har mer avanserte siktemål. For eksempel kan vi ha gjennomført en studie som skal måle en mulig effekt av sosial ferdighetstrening. En gruppe barn deltar. Halvparten gjennomgår treningen, den andre halvparten får ingen trening (kontrollgruppe). Etter treningen observerer vi en gjennomsnittsforskjell mellom gruppene i skårer på en test som måler sosiale ferdigheter. Siktemålet her er ikke begrenset til de to gruppene vi har studert, snarere er poenget med denne undersøkelsen å si noe om denne treningen har effekt på barn generelt. I slike tilfeller bruker vi statistikk som et hjelpemiddel til å trekke slutninger fra et utvalg (de barna vi studerte) til den populasjon utvalget er hentet fra (barn generelt). Dette kalles slutningsstatistikk. Dette kapitlet retter søkelyset mot beskrivende statistikk. Kapittel 11 er viet slutningsstatistikk.