Oppsummering av data i grafer og tabeller
Noen momenter:
1. Data kan ofte presenteres i selve teksten ("vi fant en korrelasjon mellom subjektivt rapportert helse og trim på 0,46"), men ofte er resultatene såpass komplekse at vi simpelt hen ikke kan beskrive dem i ord (grensen går gjerne ved 3-4 tall). Da er tabeller og figurer tingen!
2. Data som presenteres i tabeller og figurer skal ikke gjentas i teksten, men man kan vise til data i figurer/tabeller i teksten, f.eks. for å fremheve et resultat.
3. Når skal tabeller brukes, og når skal figurer brukes? Tabeller brukes gjerne for å oppsummere relativt få datapunkter der tallverdiene er av stor interesse (eks. selvmordsrate hos kvinner og menn), mens grafikk typisk brukes for å vise tendenser, sammenhenger eller forskjeller (eks. hvordan selvmordsraten hos kvinner og menn endres over tid).
4. Tabeller og figurer bør være så enkle og klare at de kan forstås uten særlig forklaring. Derfor: Velg en talende tittel, merk aksene klart i figuren ( tabellen merkes tilsvarende rekker og kolonner), osv.
5. Unngå informasjon som forstyrrer budskapet. Tredimensjonale grafer formidler ikke mer informasjon enn todimensjonale og bør derfor unngås. Stiper, streker og annet i figuren som ikke har noe med data å gjøre kan med fordel unngås. Se for øvrig eksempler i lenkene over.
6. Statistisk informasjon om data kreves ofte. Dette kan plasseres i teksten, i figuren eller i egen tabell, alt avhengig av hva som kreves i tidsskriftet og hva som er viktig for dokumentasjon av resultater.
Noen lenker:
Tilbake
| |
|
|