|
|
Hvordan utforme skriftlige besvarelser?
Frode Svartdal, UiTø
|
Trykk Reload for siste versjon.
Følgende punkter angir noen kommentarer og tips til utforming av skriftlige besvarelser til skriftlig eksamen, arbeidskrav, mm.
0.
Hva er temaet? Les oppgaveteksten n ø y e.
Hva spør oppgaveteksten om? Vi ser hvert semester eksempler på at studenter har mistolket oppgaveteksten og skrevet om noe annet enn det vi har bedt om. Ikke gjør det! Er du i tvil, spør faglærer (som vil komme til eksamenslokalet). En av de få tingene faglærer kan svare på under eksamen, er spørsmål rundt oppgaveteksten og hva som er ment med denne.
1.
Avgrens temaet til noe håndterlig
Start gjerne med en kort revy over mulige temaer (der du sier nok til å overbevise leseren om at du kan mer enn navn og begreper), men avgrens så snart som mulig til de temaer du ønsker å behandle. Gi leseren informasjon om at du (i prinsippet) er i stand til å drøfte flere temaer enn dem du faktisk vil drøfte. Mange oppgaver omfatter mye (eks.: "Om språkutvikling"). I slike tilfelle er det smart å avgrense temaet til mer spesifiserte delspørsmål. Husk også at faget er PSYKOLOGI. Fokuser derfor på psykologisk fagstoff i din fremstilling.
2.
Etabler en struktur for besvarelsen
Besvarelsen skal bestå av en innledende del med avgrensning og problemstillinger, en hoveddel hvor disse problemstillingene besvares/drøftes, og (om nødvendig) en avslutning. Du bestemmer innholdet i denne strukturen. Bruk dine kunnskaper, din fantasi og annet du måtte ha til rådighet for å gi den din vri.
3.
Spesifiser klare problemstillinger
"Problemstillinger" er ikke noe mystisk; de uttrykker vitenskapelige spørsmål knyttet til bestemte tema. De kan være generelle ("medfødt vs. lært") og mer spesifikke ("i hvilken grad er en emosjonell reaksjon relatert til en bestemt fysiologisk aktivering").
4.
Gjennomfør diskusjon
Unngå referat og kjedelig oppramsing. Følg i stedet opp dine valgte problemstillinger i en diskuterende stil. Diskusjon innebærer at du argumenterer, dvs. at du nevner støtte for, eller motargumenter mot, ulike påstander eller oppfatninger. Gjennomfør dette for hele besvarelsen, ikke bare i en "diskusjonsdel".
5.
Vis at du har en nyansert forståelse av fagbegreper
I besvarelsen skal du demonstrere at du kjenner til ulike fagbegreper. Dette kan du gjøre direkte (ved å definere dem eksplisitt) eller indirekte (ved å bruke dem korrekt, men ikke eksplisitt definere dem). En typisk besvarelse vil inneholde noen eksplisitte definisjoner av begreper som anvendes. Når du gir slike definisjoner, gjør det på et passende sted (ikke først i besvarelsen, men i den kontekst hvor begrepet introduseres), og gjør det på en diskuterende måte.
6.
Sett referert stoff inn i en sammenheng
Mye av besvarelsen vil med nødvendighet bestå av fremstilling (referat) av teori eller funn. Sett slike referater i en kontekst, dvs. start med et spørsmål, en problemstilling, hvor referatet blir svar på dette. En måte å gjøre dette på kan være å ta utgangspunkt i to funn eller to teorier som er forskjellige, og gjennomgå hva forskjellene og likhetene består i.
7.
Fokuser på temaet
Skill mellom relevant og mindre relevant stoff. Reis problemstillinger og drøft fagstoff uten dikkedarier. Unngå snikksnakk. Vis at du kan angripe essensen av et problem og et funn før leseren går trøtt av utenomsnakk.
8.
Impliser kunnskap
Det er mye du ikke behøver å si direkte, og omvendt: Noe bør absolutt sies eksplisitt. (En vanlig feil er at besvarelsene er eksplisitte der de burde være implisitte, og omvendt.) Eksempelvis bør problemstillinger og begrunnelser for referat av fagstoff fremstilles detaljert. Omvendt bør man bare ta med det i en teori eller det av empiri som er direkte relevant for den problemstilling eller argumentasjonsrekke som diskuteres. Altså: Ikke ta med hele historien om Pavlovs hunder i en besvarelse om ulike syn på angst, heller ikke hele katalogen over Freuds begrepsapparat hvis det ikke er direkte relevant for temaet.
9.
Vis at du kan resonnere
Bygg opp din besvarelse på en argumenterende, drøftende og kritisk måte. Vis at du kan resonnere fra enkeltfunn til hva disse kan bety mer generelt, og omvendt, at du kan indikere implikasjoner av et teoretisk standpunkt.
10.
Skift mellom ulike fremstillingsformer
Sørg for at din besvarelse både er konkret (f.eks. ved at du beskriver ett eller flere eksperimenter i rimelig detalj) og abstrakt (f.eks. ved at du refererer generelle funn, teoretiske tilnærminger, m.v.); at du både impliserer kunnskap og fremstiller kunnskap eksplisitt; at du både kan være forsiktig ("...en rimelig konklusjon synes å være...") og sikker ("...denne konklusjonen ble senere vist å være feilaktig..." [unngå imidlertid å komme med bastante formuleringer]).
11.
Etabler en rød tråd i fremstillingen
Gjør det lett for leseren å følge din tankegang ved at du fremstiller stoffet i deler som følger naturlig etter hverandre. Bruk overskrifter for å markere tematisk overgang; marker mindre overganger i fremstillinger ved avsnitt. Om mulig bør du bygge opp fremstillingen slik at du først reiser problemet, så fremstiller relevant fagstoff, og til slutt gir en konklusjon. (Ofte gir konklusjonen seg selv fra det fagstoffet du refererer.)
12.
Unngå direkte referat av pensum/andre kilder
Bruk stoffet selvstendig. Sett sammen teorier, funn og argumenter (som du finner i pensum eller andre steder) på en måte som leseren ikke kan gjenoppdage direkte fra en annen kilde. (Oppgi referanser ved direkte sitater og omskrivninger i hjemmeoppgaven.) Fusk er å skrive av fra en kilde; vitenskap er å stjele litt fra mange kilder.
13.
Ingen krever at du skal ha nye innsikter
Hvis du har synspunkter (av faglig art) som du synes er relevante og gode, ta dem med. Det vanlige krav er at du omtaler hva andre har tenkt og gjort. Det kan du gjøre på en selvstendig måte (se punkt 2).
14.
Forutsett at leseren kan psykologi
Alle vet at det du skriver skal leses av en kommisjon bestående av psykologer. Dette betyr at du ikke behøver å forklare alle begreper og gi definisjoner av alle faguttrykk. Det viktige er at leseren(e) skjønner at DU har skjønt.
Hva er temaet?
- Kortoppgavene er typisk nokså spesifikke og angir derfor ofte direkte hva som er temaet. Men av og til kan det lønne seg å være på vakt. Et par eksempler:
- Spør vi om "forskjeller mellom klassisk og operant betinging", er det forskjellene du skal konsentrere deg om; spør vi om "likheter mellom klassisk og operant betinging", er det likhetene som skal stå i fokus. Spør vi om "forholdet mellom språk og tenkning", er det ikke språk først, og så tenkning, som skal fremstilles; temaet er forholdet mellom språk og tenkning. Spør vi om gestaltpsykologens syn på læring, forventer vi en besvarelse som fokuserer på læring.
- Noen oppgaver kan be om eksempler: "Gi eksempler på ..." antyder at sensor forventer minst to eksempler (ett er ikke nok).
- Det kan være smart å lage en disposisjon eller et ark med assosiasjoner før du starter skrivingen. Når du gjør det, bør du spørre deg selv: Hva er relevant ut fra oppgaveteksten, og hva er mindre relevant eller irrelevant? Hvis du tar med noe som du tror kan være mindre relevant, begrunn hvorfor du tar det med (klarer du ikke å gi en slik begrunnelse, kutt stoffet like godt ut!).
- De aller fleste psykologiske temaer har tilknytning til en rekke andre temaer. Hvis du f.eks. skriver om psykologisk kontroll, er det ikke vanskelig å finne relaterte temaer: Illusjon om kontroll, lært hjelpeløshet, reactance, stress og psykosomatiske lidelser, kontroll og helse, osv. I slike tilfeller vil sensor nettopp være interessert i om du kan påpeke slike tilknytninger. Gjør det, men ha likevel hele tiden in mente at du skal holde deg innenfor det temaet oppgaveteksten angir. Begrunn og redegjør for dine valg og vurderinger i slike sammenhenger.
Avgrens temaet til noe håndterlig
- Særlig i langoppgavene er det viktig å avgrense besvarelsen. Her har du frie hender - innenfor visse grenser. Får du en oppgave om sosial kognisjon, kan du velge om du skal skrive om flere temaer innenfor dette feltet (attribusjon, inntrykksdannelse, intuitive slutninger, ...) eller om du skal ta bare ett eller to av dem. I slike tilfeller sier du noe om hva som er MULIGE temaer (si så mye om disse at sensor skjønner at du faktisk har peiling), og avgrens så til de TEMAER DU ØNSKER Å TA OPP.
- Avgrensning kan gå på temaer ("Jeg velger her å konsentrere meg om attribusjon, og da spesielt systematiske feil i attribusjon."), på begrepsforståelse ("I denne sammenheng avgrenser jeg 'behaviorisme' til å gjelde Watsons klassiske behaviorisme."), type tilnærming ("Her ser jeg først og fremst på de metodologiske problemstillingene knyttet til studiet av ...".), osv.
Etabler en struktur for besvarelsen
Spesifiser klare problemstillinger
- Når du diskuterer fagstoff, vil dette alltid være svar på spørsmål. Forsøk å formulere hva spørsmålet er. Dårlig: "Rescorla gjorde eksperimenter og fant at ...". Bra: "Pavlovs antakelse om at kontiguitet er en kritisk betingelse for klassisk betinging fikk et kraftig skudd for baugen da Rescorla påviste at ...".
- Få med de viktigste problemstillingene! Utelater du en viktig problemstilling, vis at du kjenner til den, og begrunn eksplisitt hvorfor du ikke tar den med: "Rescorlas eksperiment over kontingens i klassisk betinging er viktig her, men jeg vil likevel fremheve Kamins eksperiment som evidens for at ...".
Gjennomfør diskusjon
- "Diskusjon" er ikke noe mystisk, det er snarere en måte å legge frem fagstoff på. Utgangspunktet for diskusjon er en påstand, oppfatning el.l., som så kommenteres med støttende eller svekkende momenter. Dette kan gjøres på en formell måte, hvor man reiser et spørsmål og så drøfter momenter for og mot. Men diskusjon kan også gjennomføres i mindre målestokk, gjerne innenfor en enkelt setning.
Ta følgende eksempel fra Mazurs introduksjon til artikkelen om "Learning" i
Encarta: "It is common to think of learning as something that takes place in school, but much of human learning occurs outside the classroom, and people continue to learn throughout their lives." Her er "påstanden" (angitt i grønt) etterfulgt av to motargumenter i en og samme samme setning. Elegant (men også enkelt), ikke sant!
Vis at du har en nyansert forståelse av fagbegreper
- Unngå "definisjonslister" i starten av besvarelsen; definer heller begreper som må defineres når de introduseres i diskusjonen.
- Ikke definer begreper unødig. Avhengig av konteksten kan det være nødvendig å definere et begrep eller ikke. I en besvarelse kan man typisk ta for gitt at begreper som "variabel", "eksperiment", "kontrollgruppe" osv. kan brukes uten å bli definert. Men hvis du skriver en metodeoppgave, kan det netttopp være et poeng å definere og nyansere disse begrepene.
- Hvis du introduserer spesielle begreper, bør du vurdere å definere dem (gjør det da gjerne i en parentes første gang du introduserer begrepet).Har du med mange spesielle begreper, kan du definere de viktigste og implisere at du kan definere de andre ved å bruke dem korrekt.
- Vis kritisk sans i begrepsdefinisjoner. Dårlig: "Behaviorisme = ... ". God: "Det er flere 'behaviorismer'. Ifølge Watsons klassiske ..., men Skinners radikale ...".
Sett referert stoff inn i en sammenheng
- Unngå en flat, referende fremstilling! Start avsnittet med et spørsmål, en problemstilling, hvor referatet blir et naturlig svar på dette. "Spørsmålet om mennesket i bunn og grunn er rasjonelt eller irrasjonelt er besvart på mange måter innenfor psykologien. F.eks. kan Freuds psykoanalyse ...".
Fokuser på temaet
- Vis gjennom besvarelsen at du husker hva du skriver om (dette kan være lett å glemme i løpet av en langoppgave). Minn deg selv, og leseren, på at du ikke har glemt ved å kommentere underveis på det du skriver, gjerne på en indirekte måte: "Skinners analyse av overtroisk atferd har fått hard medfart, men det vil føre for langt å gå videre inn på dette i denne sammenheng."
Impliser kunnskap
- Vis til kunnskap du har ved å nevne begreper, navn på forskere, debatter, ol. selv om du ikke gjennomfører noen diskusjon om temaet. F.eks. kan du på et passende punkt nevne arv-miljø-diskusjonen uten at du tar denne diskusjonen opp direkte. Men ved å nevne temaet på et passende punkt, kan du fortelle leseren at du har mer å gå på, og at det egentlig bare er oppgaven, plasshensyn og tidspress som forhindrer deg å gå inn på temaet. Men husk: Hvis det er relevant å diskutere dette temaet, vil det trekke ned om du ikke går inn i diskusjonen.
Vis at du kan resonnere
- La leseren forstå at de konklusjoner du kommer til er basert på argumentasjon. En måte å oppnå dette på, er å sørge for at det er et rikelig innslag av begrunnende ord og vendinger i besvarelsen: "Dette tyder på ...", "Av denne grunn...", "Derfor ...", "Fordi...", osv. er gode måter å starte setninger på.
Skift mellom ulike fremstillingsformer
- En vanlig feil ved besvarelser er at de er for "generelle og overflatiske", eller at de er for "konkrete". Vær derfor begge deler, og (a) beskriv generelle trekk ved et fenomen men (b) vær også, på passende steder, konkret (ved å vise til spesifikke undersøkelser, ved gode eksempler, osv). På denne måten kan du demonstrere at du både har oversikt og detaljkunnskap, og at du kan se linjene mellom disse nivåene.
Etabler en rød tråd i fremstillingen
- Særlig i langoppgaver kan det være viktig å sjekke at besvarelsen holder seg til det annonserte temaet, og at de enkelte elementene besvarelsen består av, kommer i riktig rekkefølge.
Unngå direkte referat av pensum/andre kilder
- Det er ikke noe poeng å gjengi stoff fra boken (gitt at du husker det som står der!). Bruk stoffet selvstendig, og skriv om temaet på din egen måte. Dette betyr selvsagt ikke at du ikke skal bruke faguttrykk, argumenter, osv. fra bøkene, men at du skal unngå uselvstendig behandling av stoffet.
Ingen krever at du skal ha nye innsikter
- Det du leser i bøkene, er formulert av forskere med lang erfaring og mye spesialkunnskap. Dette forhindrer selvsagt ikke at du skal kunne tenke noe glupt, men det er ikke dette vi skal sjekke til eksamen. Det vi sjekker, er om du kan redegjøre for viktig kunnskap, sentrale begreper og teorier innenfor psykologien, og om du kan gjøre dette på en reflektert måte.
Forutsett at leseren kan psykologi
|